lørdag 10. juli 2010

Sommer.. og annet rot.

Nå er det plutselig sommer.
Hva skal jeg gjøre med det?
Til nå har jeg jo grilla, bada og spilt kråkket.
Det er jo det som er sommer, eller var...

Jeg har fortsatt ikke sommerfølese.
Jeg er frustrert.
Jeg vil føle sommren.
Kjenne varmen, lufta og lukta som tidligere fikk meg til å smile og le.
Kjenne at nå skal jeg leke, Slippe tankene mine og slippe tiden.

Jeg har sagt opp jobben...
Jeg jobba på gården hjemme.
Det er ikke som det var, eller kansje det er akuratt det det er.
Kansje det er det som er problemet.
Forskjellen var at før glemte jeg ofte problemene mine i den korte tiden jeg var i fjøset.
Eller den tiden jeg var sammen med dyra.
Dyra forstod meg og jeg forstod dyra.
Det høres veldig teit ut, men det var sånn det var.
Jeg så det i øynene dems og de merka det i oppførselen min.
Men nå...
Jeg har forsvunnet langt inn i meg selv.
Jeg sitter fast her inne, finner ikke døra.
Det er mørkt og skummelt.
Mørket gjør meg redd og sint.
Gir meg lyst til å skrike og ødlegge.
Jeg klarer ikke lenger å ha tålmodighet med dyra, og det merker de.
Hunden min blir irritert på meg fort, kaninen min er redd for meg og kuene er begge deler.
Kattene hjelper meg. De gir meg ikke opp. Det er derfor jeg er hekta på katter.
Kansje det er Gud som jobber med meg gjennom kattene.

Snart drar jeg på Tenoase. Jeg skal være medarbeider.
Tenmoses heter det jeg skal være. Jobben vår er å be. Vi skal be for møte, for alle som har med møte å gjøre, for alle menneskene(ikke som i forbønn, det er det andre som skal) og alt som har med Tenoase å gjøre. Jeg tror det kan bli bra. Jeg tror det kan hjelpe meg med å få kontakt med Gud igjen. Jeg tror.

Dette var et svært rotete innlegg.
Skal jeg fortelle deg hvorfor det er rotete?
Det er fordi at jeg skrev rett ut ifra det jeg tenkte på akuratt da jeg skrev det.
Kult, ikke sant?
Du var så heldig at du fikk et innblikk i mitt rotete hode.

Ha en god sommer.

3 kommentarer:

  1. Tittei!
    Kos deg på Oase, jeg gleder meg til å se deg når jeg kommer hjem!

    SvarSlett
  2. Susanne <3
    Kjenner godt den følelsen du beskriver her.. Stol på meg når jeg sier den går over. Det tar bare litt tid. Noen ganger lang tid, andre ganger bare en liten stund.

    Ting er bare ikke som før. Du har blitt eldre og det samme gjelder alt og alle rundt deg. Det vil ikke si at det er umulig å finne andre ting i steden for. Avtal med venner, legg deg i gresset når sola skinner, finn på noe! :)

    Gled deg til du skal begynne på en ny skole og møte nye mennesker. Det skal bli bra :)

    Jeg har begynt å skrive en ny blogg, sånn forresten.

    Glad i deg, susannemor :)

    SvarSlett
  3. takk :)

    Jeg kjenner nå at det stemmer. I øyeblikker jeg leste komentaren håpet jeg det var sant, men klarte ikke å skjønne det.

    Føler meg mye bedre nå. Noen ganger går jeg bare å smiler for meg sjøl når jeg tenker at alt er blitt så mye bedre.

    Hva heter bloggen?

    Glad i deg også, Annemor :D

    (Ps. Sorry for en så seint svar :P)

    SvarSlett